Ut på tur!

Så, tenkte jeg skulle innfri mamma sitt ønske om et lite blogginnlegg før jeg tar turen ut på landsbygda i noen dager. Vi kaller det en tidlig julegave, da har jeg én mindre å tenke på.

Oppholdet i Kathmandu har gått så og si knirkefritt til nå. Det vil si, det har det vel igrunn ikke, men i forholdt til alt som kunne ha gått galt, har det gått rimelig greit. Vi har til og med internett nå! Sett at vi har strøm, da. Den kommer og går litt som den vil. Jeg kjenner at hvis jeg ville, kunne jeg vridd hele denne tilværelsen om til en grusom tragedie av nye proposjoner, som dere der hjemme bare kunne ha drømt om. Vi hadde ikke internett en god stund, dessuten fungerer den kun fra 18:00-10:00. Strømmen er avskrudd 15 timer i døgnet(på en god dag). Standarden på hus, spesielt bad og kjøkken, er langt ifra norsk. ALT er skittent og støvete. For ikke å snakke om alle de kulturelle forskjellene man må ta hensyn til, spesielt kleskodene. Verken knær eller skuldre kan vises, og klær skal helst ikke være for tettsittende. Det er ikke særlig digg når det er 30 varmegrader ute. Og det er rundt tre ganger så mange hunder som mennesker her i Kathmandu. Og alle har lopper, lus, rabies, aids og gudene vet hva mer. Og de elsker å bjeffe så høyt de bare makter om nettene. Men de er søte. Traffikken er et komplett kaos, og man må virkelig passe seg. Og det finnes veldig få ordentlige butikker her, spesielt når det gjelder.. .alt, egentlig.

Men jeg elsker alt dette. Det er fantastisk at ting er så kaotiske og så ukjente, og så skitne! Ingenting fungerer ordentlig, liksom. Kjenner jeg får vibber av Mali hele tiden. Kanskje det er derfor jeg liker det. Eller kanskje jeg ikke liker det, men hjernen min lurer meg til å tro at jeg liker det. Som en forsvarsmekanisme. Fordi jeg egentlig hater å være her. Så får jeg et sammenbrudd til slutt. Og dør.

Ellers så kan det tenkes at jeg bare ikke har noe problem med å bo her. Men nå må jeg pakke til i morgen. Har ikke tatt så mange bilder enda, men her er ihvertfall noe av det jeg fant på kameraet mitt:

Avslutningen på skolen

Jeanett og Cecilie er i Senegal nå, heldiggrisene

Alle Globiesene i år

ENDELIG ET FINT BILDE AV TEAM NEPAL

Alle teamene fikk utdelt hver sin tittel. Ikke overraskende ble team Nepal overrakt tittelen: Morsomste

Hus 17, kremen av kremen på GUS

Jeg og Lars skal gifte oss. Bare vent, du kommer til å gi etter Lars.

Så var vi i Nepal.

Jentene mine!

Spiste oss stygt mette på en resturant i dag!

Kanskje dette er grunnen til at det aldri er strøm i Nepal..

De har to liters flasker med Mountain Dew her. Nå er det ihvertfall fint å bo i Nepal.

Dette er Ragnhild. Jeg var for stygg til å vise trynet mitt i dag. Men jeg ser igrunn ganske stygg og skitten ut konstant her nede, så dere får bare bli vant til det. Men ikke i dag.

Lever

Da var vi i Nepal. Klarer fortsatt ikke helt å innse det. Jeg tror jeg gledet meg litt dagen før vi dro, men det gikk fort nok over. Flyturen var.. Det var en flytur. Jeg liker ikke å fly. Jeg blir alltid like stresset i sikkerhetskontrollen. Så er alt trangt og jeg blir klaustrofobisk. Så føler man seg alltid skitten. Så kjeder man seg. Og sovner i en grusomt ukomfortabel stilling. Det er enten altfor kaldt, eller altfor varmt. Og mannen bak deg lukter alltid like heslig. 

Men vi kom frem til slutt. Leiligheten vi bor i er rimelig stor, det liker vi. Men vi har stort sett sovet siden vi kom, og ikke sett så veldig mye annet enn innsiden av leiligheten. Våknet i morges etter 17 timers søvn. På noe som kunne minne om en betongplate med et laken trukket over. Og jeg våknet omtrent hver time av løsbikkjene som bjeffet, eller av Ragnhild sin fot i trynet. Men veggene i leiligheten er rosa, så det går bra.

Ellers bare gleder jeg meg til å bli kjent med Kathmandu. Ja, jeg gleder meg til noe! Alt føles lettere kaotisk nå, så skal bli greit å bli kjent med byen og lære litt av språket. Man føler seg litt handicappet når man kommer til en helt ny plass. 

Til informasjon så er internett-tilgangen i leiligheten ikke-eksisterende for øyeblikket. Dessuten drar vi ut til en landsby i ti dager på mandag, så da blir det iallefall ikke noe kontakt med omverdenen. Det kan bli.. interessant. Jeg har tatt noen bilder, men har ikke lagt de inn på dataen enda. Så her kan dere kose dere med et nydelig webcamera bilde av Team Nepal.

Har også funnet ut at de har overkommelig god sjokolade her nede, så da gjør det ingenting om alt annet går galt. Noe jeg forventer at det gjør.

Et blogginnlegg

Har egentlig ikke særlig mye å skrive om i dag, men skravla pleier å gå med meg uavhengig av viktigheten av innholdet. Jeg begynte på en liste, i håp om å få gjort litt pakking utover kvelden. Det skjedde ikke. Det er alltid mange ting man heller vil gjøre enn de tingene man egentlig burde gjøre. Og jeg er ikke kjent for å ha en viljestyrke av stål. Så jeg ble som vanlig sittende og scrolle nedover sidene på det nærmeste jeg har kommet ekte kjærlighet her i livet: tumblr. Mens jeg spiste godteriet jeg egentli skal ha med til Nepal. Nevnte det med viljestyrke. Kan dele noe av dagens fangst med dere:

Øverst på min ønskeliste

Nevermind, dette er øverst på min ønskeliste.

Eller...

Det var slik jeg forestilte meg badekarsluket da jeg var mindre. Hvem er det jeg prøver å lure, jeg tror fortsatt det er sånn det er.

Jeg legger bare denne her.

Til slutt, la oss ta et øyeblikk og verdsette at dette eksepsjonelle produktet eksisterer.

Det har igrunn ikke skjedd særlig mye siden sist innlegg jeg skrev. I dag hadde vi førstehjelp på skolen, og jeg lærte veldig mye. Blandt annet at om en ulykke inntreffer, burde jeg mest sannsynlig legge meg ned og late som om jeg er skadet for ikke å måtte hjelpe noen andre. Tro meg, det vil nok være den beste løsningen for oss alle. Så... Hva mer kan jeg fortelle dere... Nå ble det en skikkelig klein stillhet her, verken jeg eller hodet mitt har noe å si.. Jeg begynte på en liste i ste, som sagt. Det er alltid vanskelig å pakke. Men jeg har begynt.

I Nepal har de ikke ostehøvel

Og det er jo de tingene de ikke har i Nepal man må tenke på. Enda flere bilder å kose dere med.

 Ragga <3

Lars og Linda. Radarpar! 

Jeg har lengtet etter å rette håret til Lars siden første øyeblikk jeg så ham. Jeg gråt av glede da han lot meg gjøre det 

Jeg har en tendens til å kjøpe ting fordi de ser kule ut

 Den ble selvfølgelig drukket fra prinsesseflaska.

Jeg fikk pakke i posten!!! Gina, jeg elsker deg meget, meget høyt <3

 Hvem skulle trodd jeg noen gang skulle stå ovenfor dilemmaet; Hvilke bøker skal jeg ta med meg??

Endelig kan jeg kjøpe julegodteri før desember, med god grunn 

 MAGDELENA EIER FJELLSKO! (Var småflau over at jeg har hatt dem i flere år uten å ha brukt dem, så gikk ut og kastet de litt rundt. Ser ut som jeg har gått på fjelltopper i årevis)

Mine sokker er kulere enn dine.

Møtte på ei skjønn dame her om dagen, Caroline. Hun ville gjerne ta et bilde med meg, det sa jeg selvfølgelig ja til. Alltid like gøy når lesere kommer bort og snakker til meg :**

Da gadd jeg ikke mer i kveld. Dagens ord:

God Jul!

Andre som har opplevd å kjøpe en hel melkesjokolade for å spise helt alene, for så å åpne den og oppdage at den er KNEKT på midten? Jeg tror ikke det finnes noen større skuffelse.

Siden vi ikke får en ordentlig jul i år, bestemte vi oss for å ta julefeiringen litt på forskudd. Så da ble det juletre, grevinnen og hovmesteren, tre nøtter til askepott, pepperkaker og julemusikk. Endelig en anledning for meg til å fortelle at jeg var i slekt med selveste Knut Risan, den berømte stemmen til juleklassikeren tre nøtter til askepott, og kongen i reisen til julestjernen. Jeg ble momentant den mest populære jenta på hus 17. Endelig har jeg funnet nøkkelen til hvordan jeg kan få meg venner. "Hei, jeg heter Magdelena, jeg er i slekt med Knut Risan". Dette er herved min åpningsreplikk.

Jul er nam! Men jeg kjente et lite stikk i hjertet da vi så på askepott. Det å utføre juletradisjoner uten min kjære søster er alltid feil. Julaften i år blir derfor en episk katastrofe av en annen dimensjon. Litt på spissen, men det er ikke langt ifra. Det er altså ikke umulig at jeg blir en pest å være i nærheten av når jula nærmer seg. Det vil si, mer enn vanlig. Har du møtt meg om morgenen, kan du se for deg dette, døgnet rundt. (Gled dere, Team Nepal)

I går var det både Santa Lucia og lillejulaften på en gang. Hus 17 kom selvfølgelig med den utrolig festlige ideen om at vi skulle bake lussekatter, kle oss i hvitt og overraske de andre husene klokka sju om morgenen med sang og såkalt "gledesspredning". Jeg for min del, om jeg hadde blitt vekt en time tidligere enn nødvendig, hadde plantet en solid knyttneve i trynet til vedkomne. Jeg dro meg selv opp av senga, tok demonstrativt ikke på meg hvitt, og subbet etter de andre. Jeg fant derimot ut at det nok var best for alle at jeg bare gikk å la meg igjen. For det første: det hele var en veldig dårlig ide. For det andre: klokka var sju. For det tredje:  om noen hadde sagt et ord til meg, vil jeg ikke tenke på hva jeg hadde gjort med dem. For det fjerde: det gjorde vondt å høre på lystige mennesker så tidlig. Jeg gjentar, klokka var sju. For det femte: jeg er fra Molde, så er ikke noen videre fan av å glede andre. Så jeg gikk og la meg, og var gretten resten av dagen.

Tre nøtter til askepott. En finurlig tradisjon. 

 Julefrokost!

Kreativ julepynt i år! Vibber fra gubben og katten... 

 Lars fikk endelig bruk for øksa si

 Må som alltid ha med et bilde av Cecilie

 Linda fant en swiss-army knife, og ga ikke slipp på den resten av kvelden

 Julevask

 På fellowship-night denne uken var det bingo på plakaten, og alle var utkledd som pensjonister.

 Bettina koste seg. Selv om hun ikke gir uttrykk for det.

 Ja, Lars har mel i trynet

 Mimrer litt. Jula 2008 i Mali. En litt annerledes jul, men det gjorde ingenting, fordi jeg hadde Inger Marie. Hun gikk også på GUS dette året, og hun reddet nok mitt opphold i Mali. Det er jo på grunn av henne at jeg fikk lyst til å gå på GUS også! Men jeg ante ikke at det kom til å bli SÅ fantastisk som det er.

 Jula 2009! Har aldri vært fan av de ordinære, kjedelige pepperkakehusene, så det året ble det Ringenes Herre To Tårn-pepperkakehus.

Jula, år fjortis. Ikke tro du var noe bedre.

I dag hoppet jeg over morgengrettenheten, til glede for hele huset. Det er tross alt julaften. Det vil kanskje være mer korrekt å si utsatte morgengrettenheten. En dag uten morgengrettenhet kan umulig være bra for en. Spesielt ikke for meg. 

Om en uke er vi i Nepal. Jeg tror jeg spyr. Det er ikke det at jeg ikke vil dra. Nevermind, det er akkurat det det er. Men det skal nok gå fint, jeg har tross alt verdens herligste jenter med meg! Jeg kan ikke tro hvor glad jeg har blitt i disse skrullene på bare noen måneder. 

Det var alt. Jeg håper alle har det bra, uansett om de befinner seg i Molde, Ålesund, Trondheim, Bømlo, Oslo, Hurdal eller andre steder. Jeg er kanskje glad i deg, og jeg savner deg kanskje. Det kommer selvsagt an på hvem du er. 

(Dette ble et langt innlegg. Klandrer deg ikke om du ikke orket å lese hele. Det hadde antageligvis ikke jeg orket.)